”Senter for fjernarbeid” var til stede på den niende internasjonale Telework Workshop på Kreta, 6-9 september

 

Som eneste norske deltaker var ”Senter for fjernarbeid” til stede på den niende workshopen om fjernarbeid og nye arbeidsformer.  Tittelen på årets konferanse var: ”Telework: integrating physical, mental and virtual workspaces”. Årets konferanse foregikk i Hersonissos på Kreta, og samlet i overkant av 50 deltakere fra hele verden, med et tilsvarende antall forskningsartikler.  Det var deltakere fra 17 land: Portugal, Sverige, Norge, England, Frankrike, Italia, Tyskland, Canada, Finland, Japan, Australia, Hellas, Nederland, Belgia, Spania, Belgia og USA.

 

Av Svein Bergum

 

De 50 bidragene hadde stor variasjon i både tema og kvalitet. Den som vant prisen for årets beste paper var spanjolen Angel Martinez Sanches fra Universitetet i Zaragoza.  Han og hans kolleger hadde sett på karakteristika ved bedrifter som tar i bruk fleksible arbeidsmåter kontra de som ikke gjør det.

 

Det som tematisk karakteriserte årets bidrag var at mange av dem omhandlet temaene: mobilt arbeid, fleksible arbeidsformer i små- og mellomstore bedrifter, virtuelle team og nettverksorganisasjoner, samt kunnskapsledelse og nye arbeidsformer.  Det var også en omfattende presentasjon av et EU-prosjekt med tittel E-gap”, som fokuserer på tilgjengelighet og kompetanse innen IKT i fire ulike EU-land.

 

To tradisjonelle temaer kom også opp igjen i år: a) hvilke begreper skal brukes, b) hva er omfanget av ulike fleksible arbeidsformer i Europa, og c) hvor går temaområdet.

 

a. Begrepene: Når det gjaldt spørsmålet om hvilke begreper som skal brukes, virker det igjen som om begrepet telework eller fjernarbeid på norsk, er på vikende front. Det er heller stemning for å bruke betegnelsen ework, alternativt virtuelt arbeid, multilokasjons arbeid, distribuert arbeid eller nomadisk arbeid.  Karsten Gareis fra analysesselskapet Empirika i Tyskland ga en god illustrasjon på en mulig forskjell på telework og ework ved å si at telework for det meste fokuserer på individuelle endringer av arbeidslokasjon (for det meste hjemme).  Ework derimot omfatter fjernarbeid i delte kontorlokaler slik som call center og andre back office kontorer. Ework inkluderer også ”telemedierte arbeidsformer” (dvs støttet av IKT- over avstand) som blir utført av personell som er lokalisert i tradisjonelle kontoromgivelser: Eksempler på dette er virtuelle teams som strekker seg geografisk i eller mellom organisasjoner, og over stedgrenser og landegrenser. Ework dekker derfor i større grad organisasjonsendringer på grunn av spesialisering og globalisering. Et interessant forskningsresultat fra Gareis er at kvinner er underrepresentert innen telework, men ikke i ework, uten at Gareis foreløpig har en god forklaring på dette.

 

b. Status og utviklingstrekk kvantitativt: Karsten Gareis fra Empirika i Tyskland er av de som i en årrekke har jobbet med prosjekter for EU-kommisjonen om status og utviklingstrekk for fleksible arbeidsformer.  Han ga også i år en ryddig framstilling, selv om det ikke ble framlagt tall nyere enn fra 2002. Men som han sa, det skjer ikke så radikale endringer fra ett år til et annet.  Hans tall ga likevel en del interessante tendenser, som vi delvis kjenner igjen fra konferansen i 2002. Andelen som jobber hjemme på fulltid ligger fast på ca 2% av de sysselsatte.  Supplerende fjernarbeid utenom vanlig arbeidstid øker fra 2 til 5.3%. Mobilt fjernarbeid øker fra 1,5 til 4,0%.  Det er også en økning i selvstendige fjernarbeidere fra 0.9% til 3.4%.  Totalt antall fjernarbeidere ut fra denne definisjonen økte derfor fra 6% til 13% mellom 1999 og 2002 i gjennomsnitt i Europa.  Gareis sier imidlertid at det er en utviklingstrend som ofte ignoreres i fjernarbeidsdiskusjonen, nemlig tele-cooperation, eller fjernsamarbeid mellom stasjonære arbeidsplasser.  Dette er i sterk vekst, men er ”usynig”. 38% av de sysselsatte i EU jobber på denne måten, og i enkelte land er tallet over 50%. Dette fenomenet er også lite belyst i norsk og nordisk fjernarbeids diskusjon.   

 

c. Hvor går temaområdet: I sin oppsummering av en av seksjonene nevnte en av veteranene på konferansene, Wendy Spinks, at det ser ut til at de tre bokstavene ”tel” er i ferd med å bli borte, og at kun ework står igjen. Spørsmålet – litt melankolsk – blir hvor lenge e’en blir igjen, og det bare blir ”work” igjen.  Kommentarene på dette er at dette ikke er en vanlig konferanse om arbeidsliv, men deltakerne er spesielt opptatt av IKT-basert arbeid, ofte kompetansearbeid, og det er en avstandsfaktor involvert.

 

I debatten på konferansen var det tydelig at situasjonen er ulik rundt i verden: For det første er det ulik prioritet av temaet i ulike land.  Det ser ut til å være mye fokus på dette i Japan og land som Nederland og Belgia. Trafikkproblemer og forurensning er nok noen drivkrefter. I Skandinavia er ikke temaet så hett lenger. Situasjonen i for eksempel Finland ble beskrevet som noe springende: På den ene siden er det mange finske selskaper som ikke har telework på dagsorden.  Andre selskaper derimot har dette integrert i mye/alt de gjør fordi bruk av ny teknologi er så utbredt.  Det snakkes ikke om mobilt arbeid lenger når man tar med seg bærbar PC og utfører arbeidet uansett sted. 

 

 

Konklusjoner

Etter å ha vært på fem av de ni konferansene som er avholdt, var det nå mer optimisme enn de siste par års konferanser.  Utover hyggen det er over å treffe fagfrender fra andre land, er det alltids en del verdifulle faglige bidrag.  Selv om det tradisjonell hovedfokuset på fjernarbeid i hjemmet stagnerer, er det nok av forskningsutfordringer rundt de andre typene av fleksible arbeidsformene, uansett hva de kalles.  Neste konferanse arrangeres for øvrig i England i månedsskiftet august/september.

 

Budskap til Norge er at det settes inn mer fokus på kunnskap om nye virtuelle arbeidsformer utover hjemmearbeid.  Dette betyr mer kunnskap om mobilitet og fjernsamarbeid, samt back office funksjoner som f.eks kundekontakttjenester og nye avstandsuavhengige servicetjenester.